Birger E Olsen

Heraldikk - Temaer

Våpenelementer

Et komplett våpen består av følgende elementer:

Skjold. Skjoldet er våpenets viktigste element. Her er skjoldfigurene presentert. Sammensetningen av figurer og feltinndeling og farger skal være unikt for det enkelte skjold. Skjoldet kan i mange anledninger presenteres alene, slik som by– og kommunevåpen samt militære avdelingers våpen. Utformingen av selve skjoldet kan variere svært uten at dette har noen som helst betydning for våpenet som sådan.

Telefon: 930 56 191

E-post: birger@beolsen.no

© Birger E Olsen 2011

Figurer. Figurene i et skjold kan være mange og varierte. Det som er felles er at de skal kunne beskrives verbalt med faste definerte uttrykk (blasonering). Som en følge av dette må figurer som benyttes vært kjent allerede i utgangen av middelalderen.

Hjelm. Hjelm plasseres over skjoldet. Det er noen regler for bruk av hjelm. I svensk heraldikk distingveres det mellom forskjellige hjelmer. Kongelige benytter hjelm med åpent visir. Adelige benytter oftest bøylehjelm, mens øvrige benytter stikkhjelm eller turneringshjelm. I Norge er denne tradisjonen vektlagt mindre.

Hjelmklede. Hjelmklede ble benyttet for å beskytte ridderen mot varme. Den ble festet over hjelmen med en vulst av tvinnet tøy. I våpensammenheng henges hjelmkledet over hjelmen, festet med vulsten og henger bak og rundt skjoldet. Hjelmkledet kan formes kunstnerisk med fliker som løvverk. Hjelmkledets tinkturer skal gjengi våpenets hovedfarge på utsiden, og hovedmetall på foret. Vulsten skal være gjengitt med de samme tinkturene vekselvis.

Hjelmtegn. Hjelmtegn ble brukt som et identifikasjonssymbol, slik at lederen var synlig. Hjelmtegnet kan være en gjengivelse av skjoldmerket, men kan også være et selvstendig symbol.

Kroner. Kroner er forbeholdt personer som ellers er tildelt kroner. Den kronen de er tildelt, kan også benyttes i våpenet.

Sjoldholdere/supportere. Dette er figurer som står plassert på hver side av skjoldet og holder dette. Skjoldholdere ble ofte bare benyttet av høyere adelsfolk, og disse ble ofte tildelt ridderen av noen med myndighet til dette.

Appendier. Personer med høyere ordensutmerkelser kan henge disse under eller rundt skjoldet.

Skjoldinndelinger. Skjoldet kan deles inn i mange felt, men flere en 2 frarådes. Våpenet skal nemlig kunne forminskes ned til en signetring, og da må detaljene ikke være for mange.

Tinkturer. Det skilles mellom 3 forskjellige tinkturer:

Farge. Rødt, blått, grønt, sort og purpur

Metall. Gull og Sølv (gjengitt som gult og hvitt)

Pelsverk. Hermelin og gråverk

En viktig tinkturregel er at innen hvert felt skal det kun være en farge og ett metall/pelsverk. Farger skal ikke grense mot andre farger, heller ikke metall mot metall. Dvs det skal være metall på farge eller farge på metall.

Snitt. Snittet mellom skjoldflatene kan være utformet på mange mange forskjellige måter, fra rette til svært kunstneriske, men hele tiden i henhold til strenge heraldiske tradisjoner.

Motto. Under skjoldet finner vi ofte et valgspråk. Det kan være skrevet på latin eller det nasjonale språk.